Julefeiring er vel ganske likt i alle nordiske naboland? Feil! Julen er den mest konservative høytiden, samtidig som tradisjoner kommer og går. Det har ført til at feiringen er overraskende ulik mellom Norge, Sverige og Danmark. Skal du feire jul hjemme eller i et av nabolandene våre? Her kan du se hvilke juletradisjoner som finnes i Danmark og Sverige, i tillegg til Norge.
Nå er det offisielt vinter her oppe i nord. Mens midtsommerfeiringa symboliserer slutten på den lange mørketida, er jula tid for å lyse opp de mørke dagene sammen med familie og venner. Nå som høytiden nærmer seg skal vi ta en nærmere titt på de ulike juletradisjonene i Danmark, Norge og Sverige.
Juleaftensdag i Danmark
Danskene kaller sin julefeiring, den 24. desember, Juleaftensdag. Dagen tilbringes i godt selskap fra familie og venner med god mat, som svinestek, and og gås med stekte poteter og rødkål, på bordet. I mange familier er det også viktig at bestemors tradisjonsrike saus serveres til maten. På dessertmenyen står gjerne varm risengrynsgrøt med kirsebærsaus. Neddi grøtgryta er det selvfølgelig sluppet en mandel, og vinneren får en liten gave.
Etter middagen venter dans og sang rundt juletreet, med gammel og ung hånd i hånd. Etter noen runder rundt treet er det klart for å finne frem gavene som ligger gjemt under det. Forhåpentligvis får alle noe de har ønsket seg, og kvelden kan avsluttes med litt hjemmelaget godteri og gløgg.
Men hvor kommer dansk Snaps in i bildet? Den spares til julelunsjen, som vanligvis holdes allerede fra starten av november og ut i desember.
Julaften i Norge
Jula i Norge ligner jo ganske mye på feiringa i Danmark, med familie og venner i sentrum. Ettersom vi nordmenn er veldig glad i jula starter mange av oss feiringa allerede første søndag i advent, med mye god mat, pynt og lys. De tradisjonelle julebordene starter gjerne lenge før julaften, med ordentlig julemat som lutefisk, pinnekjøtt, ribbe og medisterkake på bordet.
I motsetning til mange andre land er også lillejulaften viktig for mange nordmenn. Vanlige aktiviteter er å spise grøt med mandel, bygge pepperkakehus og pynte juletreet. På julaften er det også vanlig for noen familier å gå i kirka før jula ringes inn og middagen serveres. Etter et langt og godt måltid kan det være godt å røre litt på seg ved å ta noen runder rundt juletreet før gavene åpnes. Barnefamilier får gjerne besøk av julenissen, som har ansvar for gaveutdelinga.
Julafton i Sverige
Mange av de danske og norske tradisjonene deles også med svenskene, med spesiell vekt på familietradisjoner. Jula i Sverige kommer med første søndag i advent og fortsetter ut i desember med gavehandling, baking, pynting og matlaging.
Jula feires den 24. desember også her, men hva som serveres er noe ulikt resten av Skandinavia. Middagen i Sverige består gjerne av et stort julebord, fylt til randen med herlig mat som Janssons fristelse, kjøttboller, prinskorv, ribbe, røkt laks, juleskinke, omelett og syltet sild, for å nevne noe. Derimot er risgrøten med mandel like vanlig i Sverige som i nabolandene.
En tradisjon som har fulgt svenskene siden 1960 er å sitte ned for å se Donald Duck på TV. Tegneserien vises hver julaften og seertallene er skyhøye. Slik som i Norge får også svenskene besøk av nissen som deler ut gaver til snille barn. Utover kvelden slapper de gjerne av med brettspill, gløgg, nøtter og godteri.
God jul!
Jula er for de aller fleste fylt med tradisjoner som handler om mat og gaver. Likevel er det å tilbringe tid med de man er glad i det som virkelig betyr noe. Jula er også en god unnskyldning for å spise masse god mat og godteri, være inne og bare slappe av. Uansett hvor du er og hvordan du feirer, håper vi din jul blir full av glede.
Uansett hvor du måtte befinne deg og uansett hvem du feirer jul med, håper vi at du føler lykke.
Hvor kommer ordet jul fra?
Vi vet alle hva jul er. Men hvor kommer ordet jul fra? I motsetning til hva mange tror, stammer det ikke fra den kristne høytiden, men en mye tidligere høytid. I vikingtiden ble den hedenske høytiden Jól feiret i midten av januar her i Norden. Så når den kristne høytiden ble omfavnet, beholdt vi enkelt og greit ordet.
