Opplevelser
Forfatter Gunnar Staalesen viser oss Bergen – i Varg Veums fotspor
Vi ble med på vandring i Varg Veums hjemby med mannen som står bak den røffe privatetterforskeren.
Varg dukket for aller første gang opp i boken «Bukken til havresekken» i 1977, og har siden den gang underholdt lesere verden over.
Mange mener bokserien ble selve startskuddet på krimsjangeren «nordic noir», som senere banet vei for Jo Nesbø, Stieg Larsson og Camilla Läckberg.
Og hele veien med Staalesens hjemby Bergen som et mørkt, men likevel vakkert bakteppe.
– Når jeg er i utlandet, skryter jeg veldig mye av Bergen. Hvilken annen by har en mer perfekt krim noir-stemning.
– Det er ofte mørke skyer, regnvær og våt asfalt. I tillegg er Bergen en spektakulær by med spennende arkitektur og historie, sier Staalesen.
– Kan det bli bedre bakteppe for en krimbok? undrer forfatteren.
Siden den gang har det blitt hele 19 bøker i Varg Veum-serien, med bok nummer 20 på vei i løpet av 2023. Bøkene har også blitt filmatisert, satt opp som teater og omgjort til tegneserier. De er også oversatt til mer enn 20 språk.
– Jeg leste krimbøkene om Martin Beck i Sverige og tenkte: Hvorfor har vi ikke en slik karakter i Norge?
– De bøkene beskrev skyggesiden av velferdssamfunnet, samtidig som de var realistiske. De fortalte noe viktig, samtidig som de underholdt. Så da skapte jeg likeså godt en, forteller Staalesen til Strawberry.
Sammen skal vi gå i Varg Veums fotspor gjennom vestlandshovedstaden.
Strandkaien 2 - Kontoret til Varg Veum
«Utenfor kontorvinduene mine, denne sene forsommerkvelden, tegner Bergen seg som en glitrende film noir-kulisse. Neonreklamene dunker med en taus rock ’n’ roll-rytme, nede i bygatene virrer potensielle drapsmenn og ofre omkring som blendede småkryp, og oppover fjellsidene drypper lysene langs Fløibanen som blodspor fra eggen på en kniv. Luften dirrer av innestengt drama. Det er tid for drap.» - Varg Veums Bergen
– Før lå det en bar her i andre etasje, men den er dessverre ikke der lenger. Nå er det bare en hotellbar der som ikke har den samme mørke sjarmen, forteller forfatteren.
Det norske brennevinet akevitt er privatetterforskerens foretrukne drikk, men den må man nå finne et annet sted. Allikevel kan man skimte Veums kontor i bygget - fjerde etasje, fjerde vindu fra venstre og med utsikt over en av Bergens mest kjente attraksjoner: Fisketorget.
Her er det også en Varg Veum-statue som man kan ta selfie med. Og hvert år er det en markering på karakterens bursdag, 15. oktober.
Nordnes – Varg Veums oppvekstbydel
Så trange smug at bilene sliter med å komme frem og historie hamret inn i den tette trehusbebyggelsen. Nordnes bydel er noe helt eget og en viktig del av Bergens historie. Et besøk er et must, og her finner man nok en kjent attraksjon: Akvariet i Bergen.
– I boken «Svarte får» skal Veum møte en mann inne på Akvariet, og blir irritert da han ikke dukker opp til avtalt tid. Plutselig oppdager Veum et hode som flyter i en av tankene der inne. Det er selvfølgelig mannen han skal møte, forteller Staalesen og peker på Akvariet.
– I tillegg er dette Vargs barndomsbydel. Jeg vokste selv opp i denne bydelen, og har puttet noe av min barndom i Veum, men har bevisst holdt våre bakgrunner veldig forskjellig. Når jeg tenker tilbake, er han nok mye påvirket av de eldre guttene i gaten. Han er en tøffing, sier forfatteren, før han legger til:
– Det er også bydelen den norske forfatteren Amalie Skram ble født i og skrev mye om. Hennes forfatterskap har betydd mye for meg. Måten hun beskrev miljøer og skildret personer, ser man igjen i bøkene om Veum.
I tillegg kan du ta den legendariske fergen MS Beffen fra Nykirkekaien til Bryggen. Turen tar litt over to minutter, men gir deg en spektakulær utsikt over byen.
Varg Veums bolig – Telthussmuget 7A
Trange smug og tett trehusbebyggelse, og ikke langt unna Fløibanen. Telthussmauet er der privatetterforskerens bolig befinner seg, i alle fall i bøkene.
– Jeg har aldri oppgitt en eksakt adresse for Veum, men i en av bøkene står det vel 7A i et skjema Veum fyller ut, men den adressen eksisterer ikke i virkeligheten, avslører forfatteren og ler
– Da jeg arbeidet på teateret i byen, gikk jeg veldig ofte her på vei til jobb. Jeg tenkte at Varg måtte bo i Fjellsiden, i et trangt smug.
– Telthussmuget er jo et fint navn og i mitt hode helt perfekt. Det er så mange veier ut, i tilfelle Veum må komme seg unna de som er etter ham.
Politistasjonen
– Skal man tett på Veum, er det jo et must å gå innom her, forteller Staalesen.
Politihuset ligger bare noen hundre meter fra Torgallmenningen, i sentrum av Bergen. Det spiller en viktig del i bøkene. Privatetterforskeren har et anstrengt forhold til menneskene som jobber der, Jacob Hamre inkludert. Men i filmene er Hamre en politimann han på en måte samarbeider med.
– Det kan være greit å passere politihuset, men helst unngå å bli dratt inn der, humrer Staalesen.
Nygårdsparken – Veums inngang til underverdene
“Uten synlig hastverk var hun på vei inn i Nygårdsparken. På trygg avstand fulgte jeg etter, langs den øvre veien ved Realfagbygget, ut av parken i Parkveien, forbi de gamle patrisierhusene der, videre bort til Bergen Museum og ned forbi Universitetets nye store administrasjonsbygg på hjørnet av Christies gate og Fosswinckels gate, før hun endte opp, som en strandet havfrue - her, hvor jeg nå satt og betraktet henne.” - Blondine til besvær
– Nygårdsparken er hvor Veum drar når han trenger opplysninger fra Bergens underverden. Det er her han finner kildene på skyggesiden, som hjelper ham. Heldigvis har de ryddet opp i narkomiljøet som var her, og det er en vakker park vel verdt å besøke, insisterer Staalesen.
Bo på Hotel Oleana mens du følger i Varg Veums fotspor.
