Destinasjon
Dominic Gorham: – Sommerro er den perfekte stormen
Alle kjenner Dominic Gorham på den internasjonale utelivsscenen. Her avslører selveste kongen av god service noen av hemmelighetene sine, møtene med Adele og Obama, og hvorfor livet på Sommerro er som den perfekte stormen.
Dominic er ni år gammel. Han har på seg slengbukser, singlet med striper og har afro. Storebrødrene og søstrene har laget fest hjemme i stua i London.
Det danses til Roxy Music, Bowie og popmusikk. Bra popmusikk, det er 70-tallet. Faren har en kasse med øl, og Dominic får lyst til å åpne en flaske og servere ham. Han vil gjerne være den som står i baren.
Vi har spurt om han husker den første følelsen av en god fest, og trolig var det akkurat der og da Dominics liv og karrierevei ble staket ut.
– Nå får du meg til å smile, sier Dominic Gorham (59). Han retter litt på dressjakka og ler, de brune øynene er milde og blikket fast.
– Jeg har aldri tenkt på dette øyeblikket sånn før.
Var det da lidenskapen for god service startet?
Den første tiltrekningen av å skape et magisk møte mellom mennesker som gir energi og glede, fordi musikken, underholdningen og atmosfæren er hundre prosent gjennomført?
For over 50 år senere møter vi Guest Relations Manager Dominic på historiske Sommerro på Frogner i Oslo. Det nyrestaurerte hotellet er det 26. hotellet, klubben eller restauranten han har vært med på å åpne. Allerede ved det første møtet i resepsjonen får vi et inntrykk av den unike kraften hans. Fast håndtrykk, en kort beskjed i walkietalkien og deretter «follow me».
– Det er hektisk i dag, påpeker han.
Vi går etter de lange dreadlocksene, og idet han åpner døren til Ekspedisjonshallen ser han forventningsfullt på oss. Fotografen slipper løs et høylydt «wow!». For er her det sydende stemning ved alle bordene i brasseriet. Folk ler, det prates, det skåles og spilles jazz.
– Det er nettopp det ordet vi har hørt mest siden vi åpnet Sommerro: «Wow». Og det er helt riktig, insisterer vår vert.
Dominic hilser på gjester til høyre og venstre, samtidig som han ledsager oss gjennom lokalet. Han veksler uanstrengt mellom engelsk og fransk, før han åpner en ny dør. Vi setter oss i rommet «To Søstre». Det blinker konstant på mobilen hans, før Dominic legger fra seg telefonen med skjermen ned og demper walkietalkien. Vi får servert te. Og han spør hva vi vil ha til lunsj.
– Så, hva skal vi snakke om?
Om Sommerros wow-faktor
Dominic Gorham er født og oppvokst i London. Han har utdannelse fra Wimbledon og Kingsway Princeton School of Music. Han har åpnet barene Le Paradis du Fruit, La Mousson, La Casbah, Le China Club og Le What’s Up i Paris.
Denne suksessen tok han med til Oslo og startet Aqua, Buddha Bar og Cosmo. De første utestedene i den norske hovedstaden hvor det sto vakt i døra som bestemte hvem som fikk komme inn eller ikke.
Han brakte ja eller nei inn i utelivet. Dresskode og oppførsel.
Deretter har det fulgt en rekke konsulentoppdrag før veien gikk inn i Strawberry. Der ventet først signalhotellet The Thief, og nå nyheten Sommerro.
Ja, så hvor skal vi begynne?
Dette er mannen som kan fortelle om møter med presidenter og verdensstjerner i annenhver bisetning. Han kjenner «alle» og har en engasjerende historie og referanse til «alt» i hotell- og utelivsbransjen.
Dominic er mannen som møtte kjærligheten i Oslo og ble værende - nå med tre barn. Med seg hadde han en genuin interesse for service. Og dette er blitt en livsstil. Nå har han bodd fire måneder på Sommerro, for å bli en del av huset.
– Jeg spesialiserer meg på åpninger, og dette har jeg gjort hele livet. Men som sagt, det høye antallet ganger jeg har hørt «wow» har jeg aldri opplevd før. Gjestene blir helt lamslått av hva vi har skapt. Dette er så unikt, og jeg har ikke hørt et eneste negativt ord.
Gamle Oslo Lysverker er fra 1931, og hotellets tradisjoner og energi sitter i veggene, påpeker Dominic.
– Denne bygningen fantes her før jeg ble født, så dette kan ikke kjøpes eller skapes, men det blir til over tid. All ære til Petter (Stordalen red.anm) for dette. Han har gått inn i essensen i bygningen og virkelig fått liv i den igjen, og fått fram skjønnheten og respekten.
Og når bygget er så ærverdig og har wow-faktor i øvre enden av skalaen, da må også de ansatte bli en del av helheten. Og det er her Dominics lidenskap kommer inn, service. Alle medarbeidere må nemlig gjennom Sommerro-skolen, som består av å bli trent og opplært i service slik kulturen på hotellet skal være.
Deretter fletter 59-åringens genuine fortellerevne hele historien sammen, uten at vi trenger å stille et eneste oppfølgingsspørsmål: Service, enkelhet, Madonna, en fiskerhistorie og Oslos dørpolitikk.
Dette er oppskriften på god service
– God service handler om å være observant. De beste folkene i bransjen er de som tilpasser seg servicen med tanke på hvem de jobber med eller hvem de skal yte service til.
– Du har selvsagt basen, som riktig etikette ved bordene også videre. Men god service er de som går utenfor boksen, og vet når de skal komme inn igjen.
Dominic blir engasjert. Han spiller trompet med fingrene og sammenligner det hele med et jazzband.
– Går trompetisten ut og gjør en solo, så fortsetter resten av bandet å spille. Han kan gjøre en fantastisk solo, så lenge han vet når han skal komme inn igjen.
– Også må man følge bølgene. Jeg mener, du vet aldri hva som skjer. Igjen, altså være observant og bli med, ikke stoppe eller manøvrere, men ri med bølgene.
Hvorfor skjønte han ikke Harvey Specter-gutta?
Dominic bruker nemlig alle sansene sine når han står for et arrangement. Han leser rommet.
– Jeg har et klassisk eksempel. Vi hadde en stor gig her, en bank. Det kom masse dresskledde Harvey Specter-menn inn i rommet (TV-serien Suits, red.anm). Du så på dem at disse gutta kjente verden, de hadde reist, drakk dry martini og champagne. Og DJ-en spilte … altså. Dominic etterligner en hakkete beat og nynner «eh eh eh».
– Jeg mener, hvordan klarte han ikke å lese rommet? Hvordan kunne han feile her? Sett på «Fly Me to the Moon», hva som helst som ville forvandlet rommet til en galla, noe retro, det ville blitt en helt annen atmosfære. Noen tar dette med en gang, andre må lære seg å lese rommet.
59-åringens siste triks innen service, er enkelhet. Det meste i livet hans er nemlig veldig enkelt, påpeker han.
– Ikke kompliser ting. Jeg elsker forenklet mat, forenklede samtaler, å være rett fram og direkte. Min franske bestemor er et godt eksempel. Hun pleide å lage «salad du tomat». Etiketten i Frankrike er entrée, plat, dessert, og med min bestemor var det slik det fungerte. Hun skar tomater med egen vinaigrette og serverte med baguett. Og denne «salad du tomat» er den beste du finner. Enkelhet.
– Jeg tror grunnen til min suksess er at jeg holder ting enkelt. Jeg er ærlig og helt og fullt til stede.
På fisketur med Adele og sønnen
Og så enkelt var det også da han fikk de beste konsertsetene da popstjernen Adele gjestet Norge. Dominic hadde ansvar for artisten, og spurte henne hva hun ønsket under oppholdet. Det viktigste for Adele var at sønnen hadde det fint.
– Jeg spurte henne om han hadde fisket før, og det hadde han ikke. Min store lidenskap er nemlig å fiske. Det er da jeg virkelig slapper av. Så vi tok dem med på fisketur, og gutten fikk en stor fisk. Senere tilberedte vi den og spiste den sammen.
– Du skulle sett guttens ansikt da mamma skulle på jobb på scenen den kvelden, det var en helt fantastisk dag. Denne historien var det første hun fortalte da hun sto på scenen den kvelden. Og dagen etter var hun i Sverige og traff ved en tilfeldighet Petter Stordalen, og hun fortalte igjen om fisketuren i Norge og at hun hadde bodd på The Thief, sier Dominic og ler.
Bli med bølgene, lese rommet og enkelhet.
Da Madonna måtte vente
Men selv om Dominic har tatt vare på verdensstjerner, behandler han alle gjester likt. Vi må tilbake i tid, til Paris.
– Det var to parisere, søsknene Nicolas og Charlotte Testu, som drev klubben La Mousson. De hadde alle storheter innom. Og en gang kom Madonna, og hun måtte vente. Men det var jo selveste Madonna? Det spilte ingen rolle. Hun fikk noe å drikke, og måtte vente. De hadde den policyen at det ikke spilte noen rolle hvem du var, om du hadde booket eller ikke booket, om det var ledig bord eller ikke. Du ble behandlet med respekt, men likt, sier Dominic og smiler:
– Jeg mener, jeg vet hvordan man skal ta vare på folk, for jeg har møtt Barack Obama og det er selvsagt noen ulikheter - det er visse protokoller av respekt. Men om en person skal ha øl eller champagne, så er de like viktige. Alle skal bli møtt med samme sjarm, glede og komfort. Det er en viktig lærdom jeg har tatt med meg.
Noe annet Dominic tok med seg fra Paris, var dørpolitikken. En av hans mange suksesser i Paris var populære La Casbah, som ikke engang hadde dørskilt utenfor. Denne mystikken tok han med seg til Oslos vestkant og Buddha Bar.
Det er ved døra alt avgjøres
– Buddha hadde den første dørpolitikken i Oslo. Folk advarte meg og sa det ikke var mulig.
– Men bare vent, var svaret mitt. Fordi, du har han fyren som står med en pølse og en halvliter i hånda i køen, han slenger det fra seg og går inn i klubben.
– Jeg hadde brukt år og millioner på å skape det stedet, dette fantastiske stedet, og en sånn kø og et sånt klientell skulle jeg ikke ha.
– Så han med pølsa og halvliteren, han ba jeg gå hjem. Men beskjeden kom alltid høflig og respektfullt.
Dominic påpeker at det alltid handler om døra. Hvordan du kontrollerer inngangen, styrer hva som vil skje på innsiden.
– Du kan tilføre så mye ved å lage en atmosfære ved døra. Du hilser, snakker med folk, og de som kommer, sørger for å se bra ut - kanskje retter de litt på skjorta og slipset.
– På vei inn skapte jeg «viben» som gjorde at du følte at det ble spesielt, og da ble det også spesielt på innsiden.
– Det handler om å være smart ved døra. Ikke stå med pølsa og øl i hånda, sier han og ler:
– Og Buddha ble en gigantisk suksess. Det var en stor klubb, med fullt hus syv dager i uka.
Sommerro
Mens historiene og minnene ruller, har vi også fått en komplett omvisning på Sommerro. Vi har vært innom kinosalen, hvor man kan spise lunsj og deretter nyte gamle klassikere med popkorn i hånda. Vi har vært på taket og sett utendørsbassenget og utsikten fra Frida Ronges restaurant Izakaya. Og vi har beundret og tatt på art deco-interiøret på Vestkantbadet.
Nå er vi tilbake ved start og inngangspartiet. Dominic endte aldri opp i en bar. Han er mer som en regissør med walkietalkien i hånda, en dørvakt som har kontroll over alle gjestene, eller en kaptein som styrer skuta gjennom stormen. For det er slik han beskriver Sommerro. Hotellet med gjester og ansatte fra alt fra Sverige og Frogner til Argentina og Tyskland. Ærverdighet, impulser, flørting, klasse og en rytme som flyter av gjennomført service.
– Det er dette som er den perfekte stormen. Trikset er å følge bølgene, sier kapteinen.
