Auroras historie som transkvinne: "Jeg er ikke gutt. Jeg er jente."

Det er ikke enkelt for Aurora å forklare på hvilken måte, men hun skjønte tidlig at det var noe som ikke stemte helt:

Året var 1997. Herkules kom på film og Aurora var 6 år. Det ble høst og halloween, en tradisjon som var ganske lite utbredt. Spesielt på et lite sted som Valderøya. I posten kom det et reklameblad fra en lekebutikk og der var det bilder av all slags kostymer.

– Inni bladet var det bilde av ei jente som hadde helt kort hår, helt snau, og hun var modell for Megara, den kvinnelige karakteren i Herkules-filmen. Og det fikk meg til å lure på hvorfor ikke jeg kunne gå sånn. Det er mitt første minne om at det var et eller annet som ikke var helt riktig.

En typisk gutteoppvekst

Oppveksten hennes var ganske vanlig – en typisk “gutteoppvekst” som Aurora beskriver det – med en far som ville lære Aurora fotball og fisking. Ikke akkurat det Aurora var mest opptatt av.

Aurora likte også å synge som barn. Det ble et problem da hun nådde 12-13-årsalderen og puberteten smalt. Plutselig ble stemmen en annen. Mørk. I tillegg endret kroppen seg, og skolekameratenes kropper endret seg.

Hun begynte å oppleve kjønnsdysfori, altså ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn ikke matchet egen opplevelse av kjønnsidentitet.

Aurora er fra et lite sted, et sted der du enten gikk i kirken eller til et bedehus. Hun hadde ikke engang møtt en homofil person før hun gikk på ungdomsskolen. Og det var da hun selv var ungdom, at hun begynte å forstå at hun ikke var gutt – hun var jente.

– Da måtte jeg bruke tid på å utforske meg selv, å forsøke å finne ut hvem jeg var. Jeg leste på internett, så på Google videos og søkte etter ressurser som fantes der ute.

Det var alikevel ikke før Aurora var 18 år at hun tok kontakt med noen. Da snakket hun med Harry Benjamin Ressurssenter, en organisasjon som arbeider for mennesker som opplever kjønnsdysfori. Der fikk hun informasjon til seg selv, om hvordan prosessen er for å bli jente, og hun fikk informasjon man kan gi til venner og familie av transpersoner.

Men ennå var det ingen som visste at Aurora ikke var en ung mann.

Transsymbolet - kombinerer tegnene for mann, kvinne og en kombinert form av disse i en triangel. Det symboliserer stolthet og kampen for like rettigheter for alle transpersoner.

Hva med jentekjæresten og vennene?

Da Aurora stod på randen av voksenlivet som russ, fikk hun seg kjæreste. Det som for mannen i gata så ut som et heterofilt kjærestepar.

– Jeg var veldig glad i henne. Så jeg prøvde å undertrykke det jeg skjulte, for jeg ville være med henne. Det gikk litt opp og ned på grunn av det, for det er jo ikke bra å undertrykke noe sånt i flere år.

Etter videregående studerte Aurora på høgskolen. En periode der hun omtrent ikke hadde noen venner.

– Sånn har det egentlig vært gjennom oppveksten min. At jeg har “venner” i hermetegn, men jeg har prøvd å ikke knytte meg til folk. Jeg holdt jo dette skjult i så mange år, og det var mye lettere hvis jeg ikke trengte å lyve om det hele tiden.

En bestevenn og en psykolog

I 2013 tok Aurora med seg det som nå var samboeren sin og flyttet fra det lille hjemstedet til den store hovedstaden. Hun skulle studere animasjon på NKF.

– Den første måneden i Oslo hadde jeg det kjipt, og det var vanskelig å motivere meg selv til å gjøre noe. Men så ble vi inndelt i gruppeprosjekter der vi skulle dra ut i gatene og ta bilder, og det var noe av det morsomste jeg har gjort. Og der møtte jeg en av mine nåværende bestevenner som har hjulpet meg masse nå de siste årene.

“Jeg må bare si det til noen og få det ut”.

Etter omtrent ett år hadde Aurora fått en god del av piffen tilbake, men det var fortsatt forbedringspotensial der. Derfor valgte hun å gå til en psykolog.

Og forresten... Jeg er trans

– Den første timen var veldig merkelig. Jeg brukte hele timen på å fortelle om alle typer små, dumme problemer jeg hadde. Sånn fem minutter før timen var ferdig, sa jeg “Jeg må bare si det til noen og få det ut”. Og det var første gangen jeg sa til noen at jeg var trans.

Det tok enda seks måneder til etter dette før Aurora fortalte det til bestevennen sin. Aurora kom ut til henne via SMS.

– Tilbake kom en vegg med tekst, og det var bare supert alt sammen. Det var en kjempelettelse og hun har hjulpet meg masse i ettertid.

Det gikk flere måneder før Aurora fortalte det til noen andre.

Etter flere samtaler med sexolog og henvisninger til fastlege og DPS (distriktspsykiatrisk senter, red. amn) ble hun høsten 2016 klarert av DPS for behandling på Rikshospitalet. Hun fikk en tjukk bunke med papirer, og der kunne hun lese at et av kriteriene for å få behandling er at du må ha kommet ut.

I desember 2016 kom jeg ut til min samboer. Da hadde vi vært sammen i 7 år, var forlovet og skulle gifte oss året etter. To dager etterpå ble det slutt mellom oss.

Den romjula kom Aurora ut til familien sin også. Hun ville fortelle dem hvorfor det hadde blitt slutt med kjæresten hun hadde hatt siden russetiden. Da var hun 25 år.

– Jeg begynte med foreldrene mine og den eldste lillebroren min. Det ble litt grining og de vanlige tingene. Men de var veldig positive. Så gikk mamma og hentet minstebroren min på 10 år og søstra mi som er seks år yngre enn meg. Søstra mi trakk på skuldrene og sa “kult” da jeg fortalte det. Det er den beste reaksjonen jeg kunne fått. Hun har vært superhjelpsom i ettertid og har hjulpet meg med sminke og sånne ting. Så det har ført oss nærmere hverandre.

Det er ikke alltid alle i familien husker å bruke riktig navn og riktig pronomen, men Aurora er fornøyd så lenge de prøver. Det er det viktigste for henne.

Aurora Syvertsen.

"Sånne som deg"

Aurora har kjent på rare blikk og hvisking bak ryggen hennes. Sånn er det man bor på et lite sted, sier hun.

– Da jeg hadde vært ute i to måneder gikk jeg for å se på klær i en butikk på senteret. Hun som jobbet der spurte hvilken størrelse jeg letet etter og om plaggene var til meg. Hun sa at hun akkurat hadde vært på et kurs der hun hadde lært hvordan de skulle hjelpe “sånne som meg”. Hun insisterte på at jeg kunne komme tilbake etter stengetid eller at hun kunne få en mann kledd i dameklær til å komme.

En annen episode hun husker spesielt godt skjedde på det som burde vært en bra dag, avslutningen på Pridefeiringen i Ålesund:

– Etter Prideparaden var over og regnbueflaggene og glitteret var tatt bort, skulle søsteren min, en venninne og meg ta bussen hjem. Bussjåføren åpnet døren og ga meg det stygge blikket. Han spurte "hva dette var for noe", mens han pekte på meg. Jeg var i topphumør og fikk såvidt sagt at det var Pride før han sa at jeg var syk og burde vært innlagt. Det var en på bussen som sa at bussjåføren ikke burde "sagt det høyt" i stedet for å backe meg opp. Det ble en kjip avslutning på det som var en bra dag.

Femten stykker i ryggen

Etter at familien var informert, kjente Aurora at nå som hun hadde fortalt dem det, var det bare å kjøre på. Derfor sendte hun meldingen til sjefen sin på Vinmonopolet på Moa og spurte om en prat. Da Aurora hadde fortalt alt, reagerte sjefen med å gi klemmer og si at hun var stolt av henne. Uka etter fortalte det hun til alle på personalmøte.

– Jeg var supernervøs, for vi var på det meste femten stykker i alle aldre. Fra nå pensjonist til 20-åringer, besteforeldre og barnebarn. Men jeg fortalte dem det, og da det var ei som satt rett ved siden av meg som ble kjemperørt og jeg så tårene rant. Så fikk jeg klemmer av hele gjengen.

Hvis noen plager deg så er det bare å si det til oss, så kommer vi og tar dem”.

Selv om Aurora nå er tilbake i Oslo, på utkikk etter jobb innenfor animasjon, er gjengen på Vinmonopolet på Moa til stede i livet hennes. De henger med på Facebook for å følge med på hva som skjer, og for Aurora har det vært til stor hjelp og støtte å vite at hun har femten stykker som står bak henne uansett hva.

– De har gjort en stor innsats for å prøve å forstå. De spør om det er noe de lurer på, og det sier jeg til alle, at de bare må spørre. Jeg er hundre prosent åpen og har null filter. Det er lettest sånn, for da trenger jeg ikke å skjule noe.

Auroras råd til deg som snakker med transpersoner

Do’s:

• Spør om hvilket pronomen du skal bruke. Om noen vil bli kalt for hun, han, hen, eller med et gitt kvinne- eller mannsnavn, så respekter det.


• Heller still spørsmål enn å anta. Det viser at du er interessert i å gjøre si de riktige tingene uten å såre.


• Hvis du bruker feil pronomen en gang, ikke gjør en big deal ut av det, bare rett på deg selv og gå videre.

Don’ts:

• Ikke spør om hva personens fødenavn eller hva som er deres "virkelige" navn. Det er noe av det verste du kan spørre om.




• Ikke spør om hvilke operasjoner vedkommende har tatt.

Auroras tips til andre unge i samme situasjon

• Finn noen å snakke med, det er mitt beste tips. Noen som går gjennom det samme, eller som har gått gjennom det før deg.


• Begynn så tidlig med som du føler deg komfortabel med. Jeg ville gjort det mye tidligere om jeg visste at det ville gå så bra.


• Ikke utsett deg for farer. Kom ut når du føler deg sikker.

Vi elsker forskjeller og hater forskjellsbehandling

Både gjester og ansatte skal oppleve at dørene våre uansett hvilken kjønnsidentitet og legning de har, og alle skal føle seg inkludert. Hos oss er det rom for alle uansett hvem du elsker eller hvordan du identifiserer deg.
Les mer om hvordan vi feirer Pride som stolt hovedsponsor for Pridefeiringene i Norden.